mandag 25. juli 2011

Omtanke & medfølelse

Når man går tom for ord....
- når sjokket over det som har skjedd blir for stort....
Hvordan kunne dette skje i mitt lille land?
Vi var på fjørtofta da dette skjedde....
- vi var ute i vind og blæst både små og store, på to og firebein.
Vi hadde gått en fin tur i fjøra, tatt bilder, kosa oss og nøt roen rundt oss.
Da vi kom tilbake til huset kom mamma ut på trappa med et bekymret uttrykk
- noe hadde skjedd i oslo, men hun var ikke sikker på hva.
Vi har egentlig ikke tv-tilgang utpå øya, men siden vi skulle være der en uke tok vi med
en tuner - heldigvis hadde vi fått den til å virke slik at vi ble informert.
Det var med sjokk og vantro vi så bildene og info rulle over tv......
Vi har heldigvis ikke mistet noen nære - jeg vet det er savnet 2 ungdommer fra nærmiljøet..
Dette gjør meg vondt! Jeg har grått for alle de foreldrene som savner eller har mistet
sitt kjære barn ;(  - alle de etterlatte, alle de som kom seg vekk fra øya tidssnok.
Jeg har lest mange historier, blogger, intervju av ungdom og dere hjerteskjærende ord.
Vi blir alle berørt av dette - vi står sammen om vårt lille land!
Mine tårer renner når jeg ser folkehavet, alle blomster og lys,
dette er samhold, dette er medfølelse
- dette er norge god på!

Vi kjørte hjem fra sunnmøre i dag, men stoppet langs veien for å respektere stillheten kl 12
Det ble følelsesladet å stå stille i vakker natur på sunnmøre som er så viktig for meg
- det var tid for ettertanke, for respekt og tid for tårer.....
♥♥♥
Jeg må si at jeg er stolt over å ha Stoltenberg som statsminister!
Han har vært en trygghet, og han har vært der hele veien,
og det var med bestemt stemme han sa:
- aldri mer 22.juli -
Det er rørende og høre hva andre land og utenlandske medier sier om norge.
Jeg er stolt av å være en del av dette samholdet vi viser som folk!
Jeg håper alle dere jeg har blitt kjent med i bloggverden har det bra
- jeg håper ingen av dere har mistet en av de nære & kjære.

varme klemmer
post signature

torsdag 14. juli 2011

Sommer GIVEAWAY

Det er sommer - det er sol - helt herlig!
Jeg vil vise at jeg setter stor pris på alle dere som besøker meg her
og alle de koselige hilsninger dere legger igjen
- tusen takk!

Jeg vil gi to av dere en bok - en bok om virkelig rørte ved meg...
strikkesirkelen - den må bare leses!
Må vel være en ganske super gave til oss strikkegale?? ;)
reglene for giveaway'n er enkle
- legg igjen en kommentar på dette innlegget!
Hvis du ønsker å legge deg til som følger så er det et bonus for meg!

fristen for å være med er 13.august.

klem
post signature

onsdag 13. juli 2011

En flott pakke fra G-Anette's Lille Luefabrikk ♥

Jeg elsker pakker - om jeg har bestilt dem selv spiller ingen rolle....
Dette bestilte jeg fra g-anette's lille luefabrikk,
og i dag lå alt i postkassa mi! jippi!
- fargerikt & spennende -
Sjekk de stilige uglene!
Gleder meg til å bruke disse maskemarkørene...
- og da skal jeg tenke på deg, g-anette!
mhmmmm..... gry - anette.... jeg tror du har overraska meg litt
- denne kortholder'n og knappene var en overraskelse - herlig!
Uhuu.... ugler i mosen... - ny lue til charlotte.
knitting diva - that's me!
Nå skal jeg jammen få orden på strømpepinnene mine - endelig!
Lekker og stor pose til å ha strikketøy i - denne skal fylles før helgas tur ;)
- man blir jo i riktig go'humør av å se på denne! Så denne må
inneholde morsom strikk.. hihihi....
- og igjen... knitting diva - just love it!
tusen takk for de nydelige tingene du lager, g-anette!
Du er utrolig flink!
Tusen takk for at dere leste sykehistorien til celine - takk for gode ord!
Det jeg syns er viktig med den er at det faktisk var pga flått - vi snakket
med lege da det skjedde og fikk beskjed om å passe på om det
kom en rød ring rundt. Ikke noe skjedde så vi ante fred og
ingen fare... så feil kan man ta! Men alt gikk bra! ;)
Det har nok gjort meg mer skeptisk når unga blir syke - jeg blir fort ekstra redd,
spesielt når lillemor får høy feber. Da charlotte fikk en flått i nakken et par år
etter ble jeg rett og slett kvalm og skjelven. Legen vår tok en sjekk på
henne, fikk ut hele flåtten og ga henne antibiotika - og jeg kunne
puste ut igjen.. Må le litt av meg selv nå, men jeg vet at
uroen sitter i kroppen min - det er kanskje det
som kalles hønemor?!?!

håper dere har en nydelig sommerkveld!
Vi har hatt en flott dag med masse sol, kos og nye gardiner i campingvogna
- det kommer bilder av den lyse nyoppussa vogna snart!

klem
post signature

tirsdag 12. juli 2011

Sommerlige perler ☀

En lat sommerdag tredde jeg perler på en snor
- det ble mange ny armbånd...
 ☀
☀ ☀ ☀
Flere blir det - selvsagt :)
Når ferietiden er over så tror jeg nok at det vil komme noen slike i blogshopen min
- den har ikke akkurat vært prioritert i det siste.....
☀ ☀ ☀

Ellers så er sommer lesetid.
Jeg leser hele året, har alltid en bok som følger meg hvor jeg er, men på denne tiden av året
leser jeg mye mer enn vanlig. Det er deilig å forsvinne inn i bøker mens man sitter ute
og nyter sola og følger med på ungene. Min sommerlesing er lett og enkel
- humoristiske og søte bøker hvor jeg slipperå tenke...
- jeg bare forsvinner inn i handlingen.....
Jeg har mista oversikten over hvor mange bøker jeg har slukt siden våren kom.
Denne boka ramla jeg over da jeg hang etter charlotte som skulle se på nye
skolesekker - vi har en tradisjon at når man skal begynne i 4.klasse
så får man ny og større sekk, i år er det hennes tur!
altså... - boka stod der med sin perfekte
tittel og rød prislapp, kun 49,-
Tittelen kunne jo ikke være mer perfekt - denne måtte jeg lese!
Boka handler om mary som tragisk mister sin fem år gamle datter - dette er egentlig
nok til at jeg ikke orker å lese mer, men jeg ble nysgjerring... Jeg gråter og kjenner
grepet om hjertet mens jeg leser om sorgen ved å miste et barn... mary blir
'tvunget' av sin mor til å oppsøke en eldre dame som driver en garnbutikk
- her lærer hun seg å strikke gradvis, og hun kjenner at det tar brodden
av de vonde tankene. Hun blir også med i en strikkesirkel som
arrangeres av den eldre damen - de er 7 kvinner med hver
sin historie. Det er tøffe historier, og jeg gråter....
- det er en bok om livet, det liker jeg.
Hennes datter stella døde brått av hjernehinnebetennelse - det er muligens det som
gjorde at jeg måtte lese videre. Vår eldste jente, celine, ble veldig syk da hun var 7 år.
Det begynte med hodepine, kvalme og litt feber.. - en dag eller to innimellom. Men
på slutten av sommerferien ble hun verre, hun våkna pga vondt i hodet og gråt.
Vi bekymret oss for barnemigrene siden jeg fikk problemer på samme alder.
Turen gikk til legen som tok fryktelig mange tester, ingen av dem ga oss
noe svar, og jenta fortsatte å være dårlig. Hun gikk ned 4 kilo på
kort tid. celine hadde gode og herlige bollekinn på den tiden,
men de ble brått borte. Legen følte at han ikke kunne gjøre
mer og sendte oss til sykehuset for flere tester.
Det var det tryggeste....
Det var seint en kveld tidlig i august. Siden matilde kun var 2,5 mnd og celine måtte
bli over natta på sykehuset var det pappa'n som dro. Det var pyton å sitte hjemme
 mens jeg venta på telefon og oppdateringer. Midt på natta fikk pappa'n beskjed 
om at det ikke var noe skummelt i hjernen eller kreft. Dette var det første
de sjekka. Selvfølgelig verdens beste nyhet, men man blir litt skremt av
at disse ordene blir uttalt når det gjelder ens eget barn. *grøss*
De la seg til å sove for tidlig neste morgen skulle de ta
test fra beinmargen på henne. Jeg gikk rundt meg
selv her hjemme... Testen ble utført uten
problemer, så måtte vi bare vente
- og vente....
Jeg dro inn på sykehuset slik at mannen kunne dra for å jobbe. Med en gråtende matilde
på armen stod jeg ansikt til ansikt med en lege om mente at celine lata som hun var
syk for å få oppmerksomhet! Han så på meg med en nedlatende blikk og sa:
" Jeg ser du har en liten en på armen og at det er flere hjemme, da kan det
hende hun vil ha ekstra oppmerksomhet!" Jeg mista nesten taleevnen.
Fake oppkast og feber..?? Fake en drastisk vektnedgang?
Han spurte om matvanene og måltidene våre. Jeg ble
fryktelig lei meg - kun halvannen mnd før hadde
jeg fått mitt første gallestein anfall, og dette
gjorde at jeg ikke kunne spise alt som
de andre kunne... Jeg følte meg
som verdens verste mor.
Var dette grunnen?
Heldigvis ble han ikke vår lege der inne. Vi ble sendt hjem med ny time dagen etter.
Dagen etter var celine skikkelig dårlig, hun var kvalm og grå og ville heller ligge
i min seng enn å kjøre bil i 3 kvarter inn til sykehuset. Jeg ringte for å høre
om de hadde fått de svarene de vente på og om vi heller skulle komme
dagen etter. Svarene hadde ikke kommet, men legen i den andre
enden sa at de kunne være flere grunner til at celine hadde
 hjernehinnebetennelse..
Jeg trodde hjertet mitt stoppa!
Selvom vi hadde snakka om flåttbitt og slikt sammen med legene, så hadde
jeg ikke tenkt på dette! celine fikk en flått i hårfestet i september året før.
Ingen av hennes sykdomstegn kom før april året etter. Derfor hadde
vi slått fra oss at det hadde noe med dette å gjøre. En ting må
jeg si med en gang - dette var ikke den smittsomme og
svært farlige hjernehinnebetennelsen, denne var pga
borreliasmitte. Men ordet er ufyselig uansett!
Resten av dagen var jeg kvalm, urolig og redd. Det hjalp ikke at mannen måtte jobbe
døgnet rundt som han alltid gjør på denne tiden. Han fikk ordna slik at han ble med
inn til sykehuset dagen etter - og en ting var vi enig om:
vi skulle ikke gå før vi visste hva dette var!
Vi fikk en flott lege som var fra England, han tok godt vare på celine,
forklarte oss alt uten et snev av nedlatende tone.. Svarene hadde
kommet, og de viste at jenta vår hadde fått borrelia, og
at hjernehinnebetennelsen kom pga denne.
okei, svaret var her - nå visste vi!
celine ble satt på medisin, intravenøst - hver dag til samme tid i 14 dager.
Med en mann som måtte jobbe, en baby, to barn til hjemme + hunder,
så var et opphold på sykehuset umulig. Så det ble til at jeg kjørte
fram og tilbake hver dag. Etter et par dager fikk vi justert
tida slik at vi slapp å sitte i kø hver gang hjem.
Slik gikk dagene...
markus ble sendt på skolen, charlotte ble levert i barnehagen før
celine, matilde og jeg dro til sykehuset for å bli der ca 3 timer
hver formiddag. I ettertid kjente jeg at det var tungt og ikke
ha pappa'n der sammen med oss, men alt går!
Det var ei jente der på ti - elleve år som var tilbake pga kreft. Hun smilte stort og tegna
sammen med celine. Jeg fikk virkelig vondt inni meg... Mamma'n hennes var en flott
og åpen dame, vi snakke litt de gangen vi møttes. Lurer på hvordan det gikk med
dem... - slike historier gjør at jeg setter enda mer pris på mine friske barn! Vi
ble skikkelig skremt da celine ble syk, men etter 3 uker daglig på sykehus
var hun frisk. Hva er vel 3 uker i en slik sammenheng?

Dette innlegget gikk fra sommerperler til tanker...
Denne boka gjorde at jeg har tenkt masse på vår tid på barneavdelingen hos
Universitetssykehuset i Akershus. Jeg er glad vi slapp å bli der lenge, men
de var fantastiske den tiden vi var der og tok godt vare på oss!

mange varme tanker fra
post signature

fredag 8. juli 2011

Tøysetoppღ

Endelig har jeg en fredag med tid til blogging - er lenge siden det
har vært et fredagsinnlegg her hos meg nå....

Jeg har et par ferdige prosjekter som ikke har blitt vist her ennå
- de kommer vel med tid og stunder....
Men et av de morsomme som bare må vise fram er denne tøysetoppen!
Garn og oppskrift er fra pickles.
Jeg digger de freshe og tøffe fargene - jeg kjøpte vel strengt tatt disse nøstene til
et annet projekt, men pyttsan... De ble perfekt som tøysetopp! Jeg tenker
denne kommer til å passe kjempe bra til lillemor!
Det blir nok flere av denn!. celine ønsker seg en i noen gråtoner og en fresh farge.

Nå er jeg i gang med å male campingvogna vår også - alt på en gang liksom ;)
Planen var å male den tidlig i vår, men tida ble borte..... Jeg er ferdig med
det første strøket, og det er jammen mye pirk med profilerte dører!
Men det blir jo så flott når jeg blir ferdig!

ha en herlig fredag!
klem
post signature

mandag 4. juli 2011

Stinemor har strikket til seg selv!

ja, det er helt sant!
Hvem hadde trodd det? - ikke de som kjenner meg iallefall...
Det er ingen godt skjult hemmelighet at jeg helst strikker plagg som
blir ferdig fort! Og siden jeg trenger større størrelser enn
mine søte barn, så er det morsommere å strikke til dem!
Dette er jo helt logisk!
Men så ble denne søte toppen laget til meg selv - og det er jeg svært fornøyd med!
Garnet er mykt og deilig, drops sitt alpaca bouclè i en herlig grå farge.
Nøstene kjøpte jeg da det var salg, smart må man være!
Oppskriften finner du her - enkel og grei.
Jeg ble ferdig med den for snart 2 uker, men tida til å blogge den har vært minimal...
Jeg har brukt den masse! den er herlig! Vurderer litt å strikke
enda en til i en lysere farge, men det blir ikke med det første
- har mange små plagg som skal strikkes først.. hihihi

håper sola skinner der du er!

klem
post signature