onsdag 28. mars 2012

Noen øyeblikk er triste...

Grunnen til at bloggen har vært ganske stille er at begge lammene ble syke for en liten uke siden. Vi har
 verdens flotteste dyrlege som kom på besøk, han fant ut at begge to hadde feber og den ene hadde
også lungebetennelse. Dette er ikke uvanlig siden de ikke fikk en dråpe av den viktige råmelken
da de ble født. Begge fikk vitaminsprøyte og antibiotika - dette var på torsdag, og vi ga de
medisin, mat og mye omsorg. Søndag ble vi mer bekymret for Frida - hun fikk kramper
 og var fjern, hun gikk bort til noen busker for å gjemme hodet sitt. I følge dyrlegen
vår var dette typiske tegn på en hjernehinnebetennelse, stakkars lille... :(

Mannen hentet ny medisin til henne, vi krysset alt vi hadde og trodde det ville gå bra..
- i løpet av mandagen ble det vanskeligere å få i henne mat. Hun hadde vært vrien
en  stund, men ikke som dette. Tirsdag så vi hvor slapp hun hadde blitt, jeg satt
ute hos dem mye og det gjorde vondt å se at hun nesten ikke klarte å holde
sitt eget hode oppe. Nå var hun svært svak, og vi skjønte at det gikk
 mot slutten... Lille Frida døde på tirsdag.....
Frida var den som var svakest fra starten av som overrasket oss da hun kom seg på beina
og gikk rundt i hagen sammen med ungene og hunder. Men noen ganger kan vi ikke snu
naturens gang, denne gangen fikk vi det ikke til.. Jeg slet med dårlig samvittighet i går
- gråt mange tårer og følte meg som en dårlig omsorgsperson. Samtidig ble det
fryktelig trist at vesla som er igjen mistet sin søster.. Joda, det er bare et
lam, men det var vårt lam og jeg ønsket så veldig å hjelpe dem

Jentene var veldig lei seg i går så det ble mye prating om akkurat dette. Min erfaring er at hvis
barn får mulighet og rom til å gråte og sette ord på følelsene, så går selve bearbeidingen
ganske lett. Matilde var med pappa'n for å flytte Frida, hun bar lille lammet forsiktig
og alvorlig - dyp konsentrert. Mammahjertet mitt grått litt , jeg ble stolt av å se
på henne.  Etterpå satte hun seg sammen med meg og fortalte at nå var 
Frida død, at hun var lei seg og at hun ville ha trøst
- voksne ord fra ei lita jente
Heldigvis ser det ut som at lille Alfakrøll skal klare seg, hun begynte å gå noen skritt igjen i går
- svært ustø skritt, men etter en uke uten å kunne gå så er dette bra! Hun spiser med stor
iver nå og vi har mye kontakt med henne. På dagetid er hun ute sammen med oss
- hun koser seg fælt i sola! Og går vi litt bort fra han brekker hun som bare det.

Jeg døpte om Alfakrøll for litt siden, hun het Emma noen dager, men det var ingen av
oss som egentlig huska det. :)  Hun har mange bittesmå krøller på kroppen,
så jeg syns navnet var perfekt. Jentene var enige så da ble det avgjort!

Det har blitt mange innlegg om sau nå i det siste, men fortvil ikke!
Jeg strikker fortsatt - masse! Så nå må jeg få tatt litt bilder slik at jeg kan få inn et skikkelig
strikkeinnlegg igjen. Men sauen har jo ull så litt relevant er det jo... - bittelitt :)

Og selvom ikke jeg haar vært her mye så har det allikevel vært mye liv her.
Responsen på giveawayen min er helt enorm! Det er utrolig herlig å
se at så mange av dere ønsker å bli med - dere er flinke!
Dette må jo bare bli en tradisjon nå :)

I morgen er det trekning - jeg gleder meg!
Takk for at dere besøker meg selv når det er stille her!

15 kommentarer:

  1. Fin og varm tekst du har laget, og bildene dine er vakre! Dere gjorde det dere kunne, men av og til går det ikke likevel.

    Lykke til med vesle Alfakrøll!

    SvarSlett
  2. Det er så trist å miste noko, mennesker eller dyr! Her i huset var det eitt av kjæledyra som gikk bort rett før jul, og eldstemann kjenner enno litt på tristheten over det! Men slikt er beklageligvis uunngåelig dersom ein ønsker å bli glad i nokon, glede og sorg hører jo litt i hop! Då hjelper det å ha ei mamma (eller pappa) som kan gåte og prate litt i sammen med ein!

    SvarSlett
  3. Å syns synd på dere. Sist fredag måtte min gode Sylvi-pys avlives.
    Klempetrist :(
    Ønsker lykke til med alfakrøll:))

    SvarSlett
  4. Så trist! De er jo så søte og gode, disse småtassene.
    Lykke til med Alfakrøll! Herlig navn :)

    SvarSlett
  5. Det er naturens gang det der...som med oss... Trist å miste noen/noe man er glad i uansett enten det er et levende menneske/dyr eller en materiell ting... Det er betydningen og minnene som gjør man blir glad i det. Ha en god påske og så håper jeg at Alfakrøll kommer seg helt!

    SvarSlett
  6. Uendelig trist å miste noen man er blitt glad i.
    Vi måtte sende Emma (golden retriver) til hundehimmelen for snart 4 år siden. Fremdeles savner barna henne veldig.
    Gleder meg til å se produksjonen :-)

    SvarSlett
  7. Så trist. Du skriver så fint om det og deler det med oss. Slik er desverre naturens gang, og det er vondt og leit å miste noen en er glad i enten det er dyr eller mennesker. Nå håper jeg at det går bra med det andre lammet, dere har ihvertfall gjort det dere kan.

    SvarSlett
  8. Lammeprat er da absolutt relevant på en strikkeblogg ;) Trist å lese hos deg i dag, jeg fikk tårer i øyekroken. Naturen kan vi gjøre lite med, men vi lærer vel av det også. Klem <3

    SvarSlett
  9. For et nydelig innlegg og for noen hærlige barn du har :)
    KLæm

    SvarSlett
  10. Så kjempetrist! Og det langt fra "bare" ett lam, når man har fulgt det fra livets begynnelse til slutt.
    Kjempefine ord fra deg Stinemor ♥

    Ønsker deg en fin dag
    Klem

    SvarSlett
  11. Et trist, men fint innlegg. Vi måtte ta livet av hunden vår for noen uker siden og med to barn i huset var det litt av en prosess. Men som dere lot vi de få ta del, føle på ansvaret og de vonde følsene (de er 7 og 10 år). De savner han fælt, men samtidig merker vi at de klarer å "gå videre" som det så fint heter. Det er greit nok at det bare er dyr, men for ungene er de en stor og viktig del av familien uansett størelse. Ønsker dere alt godt, varme tanker fra Fredrikstad.

    SvarSlett
  12. Det var veldig trist! Det er så lett å bli glad i dyrene og så tungt å miste dem :(

    SvarSlett
  13. Trist å høre, men jeg tror ikke du skal bekymre deg for om omsorgen var god nok ♥. Tror de to flotte lammene har fått så absolutt det beste stell! ;) Dessverre klarte ikke begge seg, sånn er dessverre naturens gang av og til...

    Alfakrøll ser ut til å nyte livet, så tvi tvi med pleie og omsorg der ;)

    Stor klem,
    Eli Kristin

    SvarSlett
  14. Å lille lammet...så trist. Du må ihvertfall ikke ha dårlig samvittighet for noe! Jeg er sikker på at dere gjorde alt..og mere til..dere kunne. Håper Alfakrøll klarer seg! Gleder meg til å følge med hvordan hun vokser!
    God klem til deg!
    :)

    SvarSlett
  15. Uff, nå rant det en liten tåre nedover mitt kinn. Så trist å lese, men samtidig så godt å lese. Det virker som de begge ble/blir tatt godt vare på. Det er ihvertfall godt at Alfakrøll klarer seg, så har nok Frida det bedre nå :)
    Nydelige dyr du har forresten.
    God fredag til deg!

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil legge igjen en hilsen til meg
- tusen takk ♥