Sorg er tungt... sorg er vanskelig....
- men det er en del av livet..
Jeg sørger over en fantastisk mormor - min mormor ♥
For halvannen uke siden fikk vi beskjeden om at mormor ikke lenger fikk i seg mat eller
væske. Planlegging av tur til sunnmøre gikk på høygir, ingen visste hvor lenge det var
igjen. Det er vondt å sitte her på østlandet når ens mormor ligger syk og dement
på en sjukeheim på sunnmøre. Man føler seg så hjelpesløs, man ønsker jo å
kunne besøke henne ofte. Vi har vært heldige som fikk to fine turer i fjor,
det er godt å tenke på de nå. Vi hadde god kontakt med henne da!
Mange smil og noen gullkorn. Denne gangen var det stillhet.....
♥
Jeg dro avgårde sammen med mamma og amanda på fredag, vi kom opp seint siden
vi ble stående lenge i kø pga ulykken på Tretten. Men vi rakk å besøke mormor
før vi måtte rekke ferga til fjørtofta - det var vondt å se hvor forandret hun
var blitt siden sist! Lørdag morgen dro vi inn igjen, da fikk amanda og jeg
litt tid alene hos henne. Jeg fikk sagt alle de viktige tingene til mormor..
- mimret mye og gråt noen tårer. Det føltes godt, og jeg er tror
hun hørte det jeg sa.... Det var vondt å gå fra henne.
♥
Søndag var det onkelen min og to kusiner som dro innom henne en tur. Jeg ble igjen på øya
- jeg trengte en pustepause, jeg trengte å føle at jeg var der ute, nyte vestlandslufta.
Gå en tur, ta bilder og kjenne på alle følelsene som herjet. Kjenne på den vonde
følelsen om at vi skulle reise nedover dagen etter - ville ikke at mormor
skulle være alene den siste tiden. Det stakk i magen ved tanken på
at hun skulle dø uten noen av oss rundt seg. Det ble en kveld
med mange tanker, og vi tenkte nok likt.
♥ ♥ ♥
Mandag dro vi tidlig fra øya,, låste huset og satte oss på ferga. Været var grått og trist,
stemninga var rar... Det hølja ned da vi løp til sjukeheimen, vi var stille da vi gikk inn døra,
Synet var vondt - forandringene var enorme, dette føltes ikke som min mormor
lenger! Tanken om biltur hjem ble borte, vi måtte bli - dette kunne gå fort.
Det gjorde vondt i hjertet å sitte ved siden av henne, hun var kald å ta
på, huden var klam og skrukkete, den lange tiden uten væske viste
tydelige sine spor. Hver pust var anstrengende for henne, lyden
gjorde meg fysisk dårlig. Jeg måtte ta noen pauser for å
trekke pusten dypt, men vi var hele tiden nær henne.
Jeg hvisket stille til henne at hun kunne slippe
- vi var her for henne -
♥
( ivargarden - fjørtofta, 23.01.2011 )
♥
Mamma sendte søstra mi og meg ut for å få i oss litt mat, vi var begge tause.....
Brått tikker det inn en melding om at vi måtte komme, vi gikk ganske rolig
- hvem kunne vite at det skulle gå så fort...? Da vi kom inn på rommet
trakk mormor sitt siste pust, vi ventet.. Men det var over.
♥ mandag 24.januar 2011 ♥
mormor hvilte nå, hennes ferd her på jorden var over.
Hun hadde gitt oss alt hun kunne gi...
♥
Det er godt å vite at vi var der hos henne - at hun ikke var alene uten familie den siste
stunden. Det var en tøff opplevelse, men en gang vil glede oss at vi var der.
Hjelpepleierne tok godt vare på oss og gråt sine egne tårer....
- de savner ei blid johanne som de ble så godt kjent med!
♥
mormor var ei herlig dame og spredte om seg med glede og latter. Hun var fra Ålesund
og var alltid bydame innerst i sitt hjerte - det ble mange gode historier av det.
Mamma var 17 da hun ble gravid med meg og trengte dermed litt hjelp for
å bli ferdig med skole og eksamen - da var mormor der som støtte og
omsorgsperson. Mye av mine første år ble brukt hjemme hos
mormor og bestefar - det ga oss et spesielt forhold
- mormor var aldri bare mormor.
♥
Jeg er det eldste barnebarnet og er den som husker bestefar best, de andre var for
små da han døde. Jeg føler meg så heldig som er eldst og har opplevd alt dette.
Det gir så mange gode minner! Mormor har alltid vært tilstede for alle oss
7 barnebarna - og seinere oldebarn, det har blitt 6 stykker av dem.
♥
takk for alt du ga oss!
Alle omsorg og kjærlighet.
Gode klemmer,
ertende smil
og latter.
Vil alltid huske deg med et smil - du er sårt savnet ♥
