mandag 27. juni 2011

Når man er sliten mimrer man....

Oh lalala...... 
Sa noen skulderputer? 
tja...... ;) 
I kveld kom vi hjem fra et par dager på nøtterøy - vi har kosa oss masse!
Men man blir sliten av å fyke hit og dit på turer, tror nesten at jeg må ha ferie etter alle
ferieturene våre slik at jeg kanskje blir meg selv igjen ;) - og kanskje jeg da kan
klare å få inn flere innlegge her! Nå er det jammen stusselig med liv fra meg..
- men altså.....
Jeg har noen nøster med jeansblå kidsilk som jeg skal bruke til en
genser til meg selv... så derfor dukket jeg inn på garnstudio sine
sider for å finne hullmønster jeg skal ha på denne genser'n.
Jeg fant ikke helt det jeg leita etter, men jeg fant mye
annet! Jeg lo godt for meg selv da jeg titta
gjennom drops sine eldste oppskrifter!
Selvsagt måtte jeg dele de med dere!
Og slike skulle våre kjekke menn se ut! hihihi.....

Ikke alle mønstrene er like crazy - denne lyse kan faktisk brukes med noen
forandringer, og den rosa ser jo bare så myk, varm og herlig ut!
Litt mye vidde på ermene kanskje.....
Disse to husker jeg at mamma strikka på slutten av 80-tallet!
Jeg tror det var jeg som brukte den gule mest. Disse var
virkelig flotte og moderne da de var ferdige ;)
- lurer på hvor de er nå???
Denne var mitt første møte med drops design! Mamma begynte på den til min
lillesøster i '92 - tenker jeg.. - og jeg strikka ferdig ermene, og da var jeg hekta!
Kort tid etter var vi hos besta & besten, og da stupte jeg inn på kottet og fant
noen røde nøster av ymse kvalitet - garnet knitra nesten da man tok på det.
Jeg strikka prøvelapp ved hjelp av mamma, regna, telte og skribla
mønster på papir - så ble det til slutt en rød vintergenser som
lille amanda brukte i barnehagen den høsten! Hun har den
faktisk på seg da de tok barnehagebilder det året!
Dermed var strikkegalskapen i gang hos meg!

Disse to genser/toppene strikka jeg til meg selv året etter, altså da jeg var
16 år! Det tok tid, men gosj så stolt jeg var av jobben jeg hadde
gjort! Jeg var virkelig glad i dem, og brukte de mye!
Tenk om kroppen min hadde passa inni dem ennå!?!?
hahahaha :) - det var dagens!

Kanskje jeg får tid og lyst til å vise dere bilder av mine siste prosjekter i morgen?
Jeg har 2 enkle vester fra pickles dere ikke har sett + kort jakke til meg selv. Må ta noen bilder
først, det har ikke helt vært tid til det mellom turer, pakking, møter hos nav, lege og slike ting.
Jeg skal ikke gå inn på min frustrasjon over nav - da blir vi sittende her lenge! Jeg
har mange år med tull og dritt fra det kontoret *stønn*! Nå har jeg fått en lege som
som kjenner til min historie og tar meg på alvor. Det er en stor påkjenning og
ikke føle at man blir trodd. Fibromyalgi er mer synlig ogmer snakket om
nå enn før, men samtidig så er det nesten som jeg føler at folk tenker:
 "Jaja, så du er en av de som liksom har fibromyalgi - det er jo den
sykdommen som er 'in' nå!" Jeg vet ikke alle tenker dette, men
 føler allikevel at jeg må si at jeg har vært plaget siden jeg var
13 år. Det er nesten som at jeg får mer forståelse da
- jepp! Jeg har rare tanker ;)

 Men nå er jeg i gang med ny legeattest til nav, skal snart til spesialist igjen, skal få i gang
en form for behandling (fysioterapi), har fått ny medisin. Har kommet fram til at 100%
jobb er ganske usannsynlig og prøver å finne ut hvilken type jobb som vil fungere
uten at eg vil bli sykemeldt fort igjen. Det er mange tanker som er i gang nå
om dagen. Kjenner at jeg er fryktelig sliten mellom turene våre, og jeg
klarer ikke helt å hente meg inn igjen før noe skal skje. Jeg vil jo
så gjerne gjøre disse tingene - lever lenge på slike
gode & koselige opplevelser!

Nå er det tid for noen timer søvn - natti-natt!

klem 
post signature

3 kommentarer:

  1. Hei du! Merker også det blir midre blogging i disse "sommer"ferietider! Så artige gensre du har funnet fram fra det glade 80-tallet;)Og du må ha vært utrolig flink som strikket de gensrene som 16-åring!!
    Det er vanskelig å ha en "usynlig" sykdom. Men jeg tror som deg at det er viktig å finne noe som man kan jobbe med. Trenger ikke være 100%, men noe som man føler man mestrer og som får tankene inn på noe annet! Men lett kan det ikke være å finne ut av dette! Ønsker deg lykke til med prosessen!
    Ha en fin "sommer"dag!
    :)

    SvarSlett
  2. Hahaha ja der ble jeg satt rett tilbake til 80 tallet! Tenk at sånn skulle vi se ut :) Mimre mimre ;)

    Ellers vet jeg helt hva du prater om når det gjelder usynlig sykdom og alle den plager. Jeg har lavt stoffskifte og har plagdes masse med kroppen, mye hos meg er som fibro også. For litt over 1 år siden fikk jeg endelig 100% uføretrygd, men det har tatt mange år før jeg var der. Heldigvis har jeg ikke slitt så mye med NAV, når jeg først kom så langt at jeg leverte inn søknaden på varig, så gikk den glatt igjennom. Heldigvis! Lykke til til deg!

    SvarSlett
  3. Hahaha...lo godt når eg såg bildene av dei gamle genserane. Huske dei godt, mamma hadde fleire av dei. Har hatt nokon av dei sjølv og :-/
    Elles skjønne eg godt du blir fustrert over nav og det å ha ein "usynlig" sjukdom. Kan vere veldig slitsomt. Har sjølv leddgikt, umulig å sjå på om, derfor får eg ofte liten forståelse for at eg til tider har store smerter og ikkje klarer alt. Gløyme faktisk aldri eine kommentaren min i karakterboka mi fra ungdomsskulen, der sto det at når eg ikkje ville så klaga eg på vondt. (dette var i forhold til gym) Eg hadde legeerklæring på at eg måtte slippe enkelt øvelsar, det hjalp lite, for læraren meinte eg var frisk. Det syns jo ikkje at eg var sjuk. Vel det var ein av tusen episodar. Synd det skal vere sånn. Godt du har fått ein god lege. Lykke til vidare. Klem

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil legge igjen en hilsen til meg
- tusen takk ♥