onsdag 26. januar 2011

Savn & sorg

 Sorg er tungt... sorg er vanskelig....
- men det er en del av livet..

Jeg sørger over en fantastisk mormor - min mormor
For halvannen uke siden fikk vi beskjeden om at mormor ikke lenger fikk i seg mat eller
væske. Planlegging av tur til sunnmøre gikk på høygir, ingen visste hvor lenge det var
igjen. Det er vondt å sitte her på østlandet når ens mormor ligger syk og dement
på en sjukeheim på sunnmøre. Man føler seg så hjelpesløs, man ønsker jo å
kunne besøke henne ofte. Vi har vært heldige som fikk to fine turer i fjor,
det er godt å tenke på de nå. Vi hadde god kontakt med henne da!
Mange smil og noen gullkorn. Denne gangen var det stillhet.....
Jeg dro avgårde sammen med mamma og amanda på fredag, vi kom opp seint siden
vi ble stående lenge i kø pga ulykken på Tretten. Men vi rakk å besøke mormor
før vi måtte rekke ferga til fjørtofta - det var vondt å se hvor forandret hun
var blitt siden sist! Lørdag morgen dro vi inn igjen, da fikk amanda og jeg
litt tid alene hos henne. Jeg fikk sagt alle de viktige tingene til mormor..
 - mimret mye og gråt noen tårer. Det føltes godt, og jeg er tror
hun hørte det jeg sa.... Det var vondt å gå fra henne.
Søndag var det onkelen min og to kusiner som dro innom henne en tur. Jeg ble igjen på øya
- jeg trengte en pustepause, jeg trengte å føle at jeg var der ute, nyte vestlandslufta.
Gå en tur, ta bilder og kjenne på alle følelsene som herjet. Kjenne på den vonde
følelsen om at vi skulle reise nedover dagen etter - ville ikke at mormor
skulle være alene den siste tiden. Det stakk i magen ved tanken på
at hun skulle dø uten noen av oss rundt seg. Det ble en kveld
med mange tanker, og vi tenkte nok likt.
♥ ♥ ♥
Mandag dro vi tidlig fra øya,, låste huset og satte oss på ferga. Været var grått og trist,
stemninga var rar... Det hølja ned da vi løp til sjukeheimen, vi var stille da vi gikk inn døra,
Synet var vondt - forandringene var enorme, dette føltes ikke som min mormor
lenger! Tanken om biltur hjem ble borte, vi måtte bli - dette kunne gå fort.
 Det gjorde vondt i hjertet å sitte ved siden av henne, hun var kald å ta
på, huden var klam og skrukkete, den lange tiden uten væske viste
tydelige sine spor. Hver pust var anstrengende for henne, lyden
gjorde meg fysisk dårlig. Jeg måtte ta noen pauser for å
trekke pusten dypt, men vi var hele tiden nær henne.
Jeg hvisket stille til henne at hun kunne slippe
- vi var her for henne -
( ivargarden - fjørtofta, 23.01.2011 )
Mamma sendte søstra mi og meg ut for å få i oss litt mat, vi var begge tause.....
Brått tikker det inn en melding om at vi måtte komme, vi gikk ganske rolig
- hvem kunne vite at det skulle gå så fort...? Da vi kom inn på rommet
trakk mormor sitt siste pust, vi ventet.. Men det var over.
 ♥ mandag 24.januar 2011
mormor hvilte nå, hennes ferd her på jorden var over.
Hun hadde gitt oss alt hun kunne gi...
Det er godt å vite at vi var der hos henne - at hun ikke var alene uten familie den siste
stunden. Det var en tøff opplevelse, men en gang vil glede oss at vi var der.
Hjelpepleierne tok godt vare på oss og gråt sine egne tårer....
- de savner ei blid johanne som de ble så godt kjent med!
 ♥
mormor var ei herlig dame og spredte om seg med glede og latter. Hun var fra Ålesund
og var alltid bydame innerst i sitt hjerte - det ble mange gode historier av det.
Mamma var 17 da hun ble gravid med meg og trengte dermed litt hjelp for
å bli ferdig med skole og eksamen - da var mormor der som støtte og
omsorgsperson. Mye av mine første år ble brukt hjemme hos
mormor og bestefar - det ga oss et spesielt forhold
- mormor var aldri bare mormor.
Jeg er det eldste barnebarnet og er den som husker bestefar best, de andre var for
små da han døde. Jeg føler meg så heldig som er eldst og har opplevd alt dette.
Det gir så mange gode minner! Mormor har alltid vært tilstede for alle oss
 7 barnebarna - og seinere oldebarn, det har blitt 6 stykker av dem.
takk for alt du ga oss!
Alle omsorg og kjærlighet.
Gode klemmer,
ertende smil
 og latter.

Vil alltid huske deg med et smil - du er sårt savnet ♥


post signature

15 kommentarer:

  1. Huff, jeg vet litt av det du går igjennom nå...Jeg mistet min kjære mormor for over 4 år siden, til brystkreft, og savner henne ennå. Min mor var også 17 år når hun fikk meg, og min mormor (Messa) var en stor del av meg i oppveksten. Vil gi deg en klem jeg.

    SvarSlett
  2. Sterke ord om din mormor og den sorgen og savnet hun etterlater seg. Det var godt for henne og dere at dere fikk være der den siste tiden. Familien din skal være stolt av deg med de verdiene du har i bagasjen.

    Klem fra meg.

    SvarSlett
  3. Sterk og vond lesning, men som du sier så føles det godt at dere var der den siste tida, og denne følelsen kommer nok bare til å bli sterkere ettersom tiden går. Sender en varm klem til deg og dine i disse tunge dagene <3

    SvarSlett
  4. Takk for gode ord :)

    Lena - så rart at vi har like forhold til våre bestemødre :) det var litt artig.

    SvarSlett
  5. Så forferdelig trist. Men så fint at dere fikk vært sammen med henne. Ta godt vare på minnene!
    Stor klem fra meg.

    SvarSlett
  6. Feller en tåre og tenker på dere - deg, Amanda og mamma'en deres ! Det er vondt å miste kjære og nære - og samtidig godt å innse at man har vært så heldig å ha nettopp dette spesielle menneske som en del av livet !

    Store varme klemmer til deg og dine Stinemor

    SvarSlett
  7. Vakkert skrevet. ♥klem fra meg♥

    SvarSlett
  8. Ble rørt over det du skrev. Ta vare på de gode minnene. Klem fra Hanne

    SvarSlett
  9. Jeg har tenkt på deg siden jeg fikk den eposten din. Trist å miste en som står en så nær, men det er likevel godt å ha delt den siste tiden med henne og få tatt avskjed. Jeg tror også at de hører og vet at vi er der den siste tiden.. Ta vare på de gode minnene Stinemor. Flott skrevet <3

    Stor og god klem, Eli Kristin

    SvarSlett
  10. Fint skrevet,snuffs mistet mormora mi i sommer jeg,ufattelig trist.

    Ta vare på minnene,det er de som sitter igjen tilslutt, når savnet har gitt seg litt.

    SvarSlett
  11. Rørende og fint skrevet - din mormor hørtes ut som et utrolig godt menneske som har gitt deg og din familie mange flotte minner. Det er alltid tungt å miste noen, men så godt at du fikk være der med henne, og at dere har opplevd så mye fint sammen.

    Mange gode klemmer og tanker fra Maria!

    SvarSlett
  12. Tusen takk til dere alle sammen!
    Det gjør godt å kunne dele savnet med dere - alle gode ord & klemmer varmer mitt hjerte.

    SvarSlett
  13. Kjære stinemor!
    Jeg drar opp et gammelt innlegg nå, men jeg kjente meg sånn igjen i innlegget ditt...
    Jeg er selv fra sunnmøre (ålesund) bor her også, og vet veldig godt hva du mener med at den friske vestlandsvinden er et "must" for oss sunnmøringer;) Jeg har også en mamma som ble gravid med meg som 17 åring, som ble avhenging av masse hjelp fra sin mamma, og jeg hadde også en mormor med god humor, vittige kommentarer og rappe kommentarer. Ei skikkelig sunnmørsdame med andre ord! ;) Men å! så god! Hun sovnet også stille inn på alderhjem etter lang tid uten mat og væske. Og dette bar kroppen tydelig preg av. Hun dro sine siste pust med hele familien til stede. Alle utenom meg... og det river i hjertet mitt når jeg tenker tilbake på at jeg ikke fikk vært der og holdt henne i hånden... Men hun var høyt elsket, og det visste hun.

    Det er vondt å miste en mormor, jeg vet...

    Klem fra trollemor

    SvarSlett
  14. Så rart å lese dette og se likhetene... - jeg må smile litt også ;) Også er jeg faktisk født i Ålesund! Vakker by - ligger mitt hjerte nært!

    Tusen takk for at du deler med meg
    - klem ;)

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil legge igjen en hilsen til meg
- tusen takk ♥