Lenge siden....

Det er lenge siden jeg startet denne bloggen...
- så det er tid for en oppdatering slik at det kanskje kan bli noe ut av denne bloggen!

Jeg ser jo det at jeg la ut bilde av min kjære Kiwi forrige gang...
Vi mistet dessverre henne i mars i år, dette var forferdelig trist.
En helt ufattelig og tragisk ulykke - hun ble påkjørt.
Lille Kiwi rakk bare å bli litt over 2 år før livet hennes tok en brå slutt.
Vi hadde en trivelig og minnerik dag den siste vi fikk ha sammen med henne.
Vi satt på terrassen og koste oss i sola. Eivind hadde tatt fram utemøblene og fått bort all snøen. Matilde lekte med leker og Kiwi ble som vanlig en del av leken.
Vi grillet pølser, og hun fikk sin egen smakebit :)

Alt var bare så bra det ene sekundet før alt ble så brutalt forandret!
Det var et sjokk da jeg så Eivind sitt ansikt som fortalt meg at livet til Kiwi var over.
Jeg gikk rett i bakken, bokstavelig talt.... Tårene rant og jeg ga fra meg et halvkvalt hyl.
Det kunne bare ikke være sant :(
- tårene mine triller når jeg tenker på det nå...

Kiwi var min go'jente, min lille Diva og sjelevenn!
Min store stolthet!
Men det er hun ennå, og hun vil alltid ha sin egen plass i mitt hjerte.

Jeg trøster meg med de gode minnene hun ga meg, på godt og vondt.
Hun var ei frøken med mange lure triks på lur, og livet ble totalt forandret da hun kom til oss.
Men mest av alt ga hun oss masse glede og kjærlighet!

Kiwi lærte meg hvor fantastisk Afghaneren er som rase, og at de sniker seg rett inn i sjela di.

Natta før Kiwi døde var ganske spesiell....Det hendte at Kiwi gjerne ville sove på vårt soverom,
men på denne tiden ville hun helst ligge i sofa'n i stua ved den varme vedovnen. Men denne kvelden spratt hun opp med en gang hun skjønte at jeg skulle legge med,
hun løp opp trappa før jeg skjønte hva hun ville..
Jaja, tenkte jeg.. dyna hennes lå jo på gulvet vårt, men Kiwi hadde andre tanker
- hun lå pent på puta mi da jeg skulle krype under dyna :)
Hun lå så søt hun var og viftet pent på halen, herlige Kiwi!
Jeg dyttet litt på henne slik at jeg fikk plass, da jeg la meg til dyttet Kiwi snuta si inn i nakken min og slik lå hun og pustet meg i nakken.
Det var kos,og jeg er så glad for at den siste natta ble slik!


Det var som at hun visste hva som ville skje og ville si ordentlig farvel...

Jeg savner deg så masse, Kiwi!

ANGEL LOVE

Foto: Linn M. Sørgård