Den tunge og vonde sorgen

Sorgen er så fryktelig tung... - det gjør vondt i hjertet, tårene triller...

♥

Jeg har skrevet om mine venner i hundemiljøet som har kjempet kampen mot kreft

- dessverre har de alle tapt denne kampen.....

I går kveld døde min herlige Hilde - vi mistet en kjær, omsorgsfull og fantastisk venn mens himmelen

 fikk en nydelig stjerne. Savnet er dypt, det gjør vondt å puste, kroppen skjelver og jeg vet ikke helt

hvilket ben jeg skal sette ned først. Hilde var den jeg alltid snudde meg til, selv da hun var veldig

dårlig viste hun meg alltid den største omsorgen hun hadde. Jeg ser på meg selv som heldig

som  har fått oppleve denne omsorgen - jeg vet hvor mye jeg betydde for henne, og jeg

vet at hunvisste hvor viktig hun var og fortsatt er for meg! Når jeg kjenner godt etter

kan jeg fortsatt  fortsatt kjenne en varm og støttende hånd på armen

- du var alltid der Hildemin !

♥

Jeg følte på meg i går morges at noe ikke stemte, og jeg følte at Hilde hadde det ekstra tungt.

Ikke hadde hun svart på den meldinga jeg sendte henne dagen før heller, jeg sendte henne ofte en

 klem pr sms slik at hun så og visste at jeg tenkte litt ekstra på henne. Jeg sendte enda en til henne

 før jeg gikk på jobb i går. Da jeg gikk fra jobb var planen min å dra tilbake et par timer etterpå

fordi vi skulle ha strikkecafè der, og jeg tenkte at nå skulle jeg endelig sjekke hvordan det

 var slik at jeg kunne fortelle Hilde om det og at hun kunne bli med neste gang for da

var hun sikkert i bedre form..... - det skjedde aldri! Da jeg kom jeg fikk jeg

den tunge beskjeden mannen min hadde gått og båret på i flere timer

allerede.. - slutten var nær...

♥

Vi fikk noen tøffe timer i går da beskjeden kom om at det kun stod om kort tid igjen,

 jeg gikk rundt i et tom tåke frem til klokken ti i går kveld da den tunge beskjeden kom.

- klokken 21.29 var Hilde sin reise over, himmelen fikk en vakker og sterk stjerne

Vi misten en nær og kjær venn

 Tårene tok aldri slutt.. - jeg sovnet utmattet mens tårene fortsatt var våte.

 I tre små korte sekunder da jeg våknet i morges virket alt som før,

men så kom realiteten raskt og slo meg i bakhodet.

♥

Tanken på at jeg aldri mer får høre deg le, se deg smile, få en varm klem eller en nydelig melding er

ubeskrivelig vond. Jeg tar hele tiden opp telefonen, men må bare legge den ned igjen...

- du er ikke lenger i andre enden....

Det var fryktelig tungt å gi ungene denne beskjeden, de elsker snilletante Hilde - de savner deg veldig!

Mammahjerte mitt gråter for dem, de har igjen måtte takle at en som betydde mye for dem er borte.

 Hilde var og vil alltid være ekstra spesiell for dem, hun fikk dem alltid til å le trillende latter, de

 ble tullete og fnisete. Hilde elsket å erte de, men samtidig var de nære samtalene viktige.

Jeg er så takknemlig for at de fikk lære henne å kjenne, at de fikk oppleve og

kjenne på den omsorgen og kjærligheten hun ga dem.

♥

Hilde og jeg har hatt mye felles, vi var like på mange områder - kjemien mellom oss var der

ved første møte! Og jeg ble raskt omtalt av henne som hennes lillesøster og hun min

storesøster - og hun var til tider en storesøster med hønemor-tendenser.

Strikking og garn har vært viktig for oss begge og er en ting som har knyttet oss sterkt sammen.

Jeg har ikke tall over hvor mange ganger vi møttes til lunsj og en tur innom garnbutikken

hvor vi satt i timesvis og koste oss med nye farger og inspirasjon. Det er i denne

butikken jeg jobber nå, så på et vis så er hun med meg på jobb også.

♥

Jeg vil savne deg så dypt og inderlig.. - en dag vil jeg kanskje godta at du er borte,

men akkurat nå føles den tanken altfor vond til å innse....



Stinemor

♥

* ..dette er et personlig innlegg full av mine tanker om min sorg - det føles litt godt å skrive det ned.

På et vis tror jeg hun leser det... Takk for at jeg kan dele mine tanker med dere.. *

♥♥♥