Grunnen til at bloggen har vært ganske stille er at begge lammene ble syke for en liten uke siden. Vi har
verdens flotteste dyrlege som kom på besøk, han fant ut at begge to hadde feber og den ene hadde
også lungebetennelse. Dette er ikke uvanlig siden de ikke fikk en dråpe av den viktige råmelken
da de ble født. Begge fikk vitaminsprøyte og antibiotika - dette var på torsdag, og vi ga de
medisin, mat og mye omsorg. Søndag ble vi mer bekymret for Frida - hun fikk kramper
og var fjern, hun gikk bort til noen busker for å gjemme hodet sitt. I følge dyrlegen
vår var dette typiske tegn på en hjernehinnebetennelse, stakkars lille... :(
Mannen hentet ny medisin til henne, vi krysset alt vi hadde og trodde det ville gå bra..
- i løpet av mandagen ble det vanskeligere å få i henne mat. Hun hadde vært vrien
en stund, men ikke som dette. Tirsdag så vi hvor slapp hun hadde blitt, jeg satt
ute hos dem mye og det gjorde vondt å se at hun nesten ikke klarte å holde
sitt eget hode oppe. Nå var hun svært svak, og vi skjønte at det gikk
mot slutten... Lille Frida døde på tirsdag.....
Frida var den som var svakest fra starten av som overrasket oss da hun kom seg på beina
og gikk rundt i hagen sammen med ungene og hunder. Men noen ganger kan vi ikke snu
naturens gang, denne gangen fikk vi det ikke til.. Jeg slet med dårlig samvittighet i går
- gråt mange tårer og følte meg som en dårlig omsorgsperson. Samtidig ble det
fryktelig trist at vesla som er igjen mistet sin søster.. Joda, det er bare et
lam, men det var vårt lam og jeg ønsket så veldig å hjelpe demღ
Jentene var veldig lei seg i går så det ble mye prating om akkurat dette. Min erfaring er at hvis
barn får mulighet og rom til å gråte og sette ord på følelsene, så går selve bearbeidingen
ganske lett. Matilde var med pappa'n for å flytte Frida, hun bar lille lammet forsiktig
og alvorlig - dyp konsentrert. Mammahjertet mitt grått litt , jeg ble stolt av å se
på henne. Etterpå satte hun seg sammen med meg og fortalte at nå var
og alvorlig - dyp konsentrert. Mammahjertet mitt grått litt , jeg ble stolt av å se
på henne. Etterpå satte hun seg sammen med meg og fortalte at nå var
Frida død, at hun var lei seg og at hun ville ha trøst
- voksne ord fra ei lita jenteღ
Heldigvis ser det ut som at lille Alfakrøll skal klare seg, hun begynte å gå noen skritt igjen i går
- svært ustø skritt, men etter en uke uten å kunne gå så er dette bra! Hun spiser med stor
iver nå og vi har mye kontakt med henne. På dagetid er hun ute sammen med oss
- hun koser seg fælt i sola! Og går vi litt bort fra han brekker hun som bare det.
Jeg døpte om Alfakrøll for litt siden, hun het Emma noen dager, men det var ingen av
oss som egentlig huska det. :) Hun har mange bittesmå krøller på kroppen,
så jeg syns navnet var perfekt. Jentene var enige så da ble det avgjort!
Det har blitt mange innlegg om sau nå i det siste, men fortvil ikke!
Jeg strikker fortsatt - masse! Så nå må jeg få tatt litt bilder slik at jeg kan få inn et skikkelig
strikkeinnlegg igjen. Men sauen har jo ull så litt relevant er det jo... - bittelitt :)
Og selvom ikke jeg haar vært her mye så har det allikevel vært mye liv her.
Responsen på giveawayen min er helt enorm! Det er utrolig herlig å
se at så mange av dere ønsker å bli med - dere er flinke!
Dette må jo bare bli en tradisjon nå :)
I morgen er det trekning - jeg gleder meg!
Takk for at dere besøker meg selv når det er stille her!
