En liten diva verdig..

mhmm... Celine er vår lille diva, og jeg tror hun må beholde den tittelen i lang tid fremover.

Hilde elsket Celine sine divanykker og kjente seg godt igjen i dem - du kan tro jenta

forstod det.. haha... Hun ble jo ikke mindre diva av den grunn! Men det er slikt

som er godt å tenke på nå. Kjenner at jeg kan kjenne på disse minnene

som strømmer på uten at sorgen tar over det gode. Det er hele

tiden noe som gjør at man tenker litt ekstra, men det er jo

en del av sorgarbeidet.. ♥

Når det gjelder mammas strikkaplagg så er Celine en utfordring! Det stikker, det klør, det er rett og slett

helt fryktelig feil.. - kan ikke bruke det, når skal det brukes... blæh... :)  Men denne mamma'n bare ler

 ler av sin diva og klærne havner hos Charlotte som blir overlykkelig! Nå har Celine skjønt at hun

ikke trenger si ja til noe eller sånn vil jeg ha før hun har tenkt seg om. Hun har vel trodd at jeg

blir lei meg hvis hun ikke vil ha noe, men det har vi oppklart nå. Denne genseren ville hun

virkelig ha, og fargen ble helt slik hun ønska seg - ikke klør den heller, puh!

Dette er en genser å bli glad i ♥  enda mer spesiell blir den siden den er strikket i garn som jeg arvet

etter min gode Hilde.. - garn hun skulle bruke til et teppe, men jeg forvandlet om til en genser.

Det er en skappelvariant strikket i hvit faerytale og håndmalt tynn alpakka i grå toner. Det

 var mye av dette garnet slik at det blir en genser til meg også - for meg er det veldig

viktig å strikke en genser til meg selv i Hildegarn ♥ så har jeg henne nær!

De andre jentene skal også få noe strikket i garn jeg har arvet, og det

samme skal Nina, en god venninne og super støtte for Hilde.

♥

Hilde merket sine strikkede kreasjoner med D'signed

De plaggene jeg skal lage i hennes garn blir mine D'signed kreasjoner

- for å minne min fantastiske strikkende venninne -

Ønsker dere en flott start på oktober!

Stinemorklem

♥

# oppdatert - slik strikket jeg denne genseren:

La opp 56 masker, på Charlotte sin blå la jeg opp 60 masker, vil vel si at disse to er i størrelsen 10/12 år.

Strikket ca 4 cm med vrangbord, 2 rett + 2 vrang, så rillestrikk på bakstykket, ca 47 riller, har ikke

målt, men talte riller underveis. På fronten felte jeg av til halsen 4 riller før ønsket lengde, felte

12 masker til hals, så strikkes hver side for seg selv - fell 1 maske på hver side 3 ganger til.

La opp 26 masker til erme på denne lyse genseren for Celine ville ha de smalere. På

Charlotte sin la jeg opp 34 masker, hun er ikke så sær nemlig.. :)  hihihi

Jeg strikket så 10 riller før jeg begynte å øke 1 maske i hver side hver 4.rille 6 ganger

Ermene måler jeg på underveis for å få riktig lengde. Da har jeg allerede sydd sammen

bak-og frontstykket og trer det på barnet slik at jeg ser hvor ermet skal slutte. Selve

genseren henger jo litt ned på armen til barnet, så det kan fort bli feil lengde her..

Celine ville ha ermet akkurat passe lang, Charlotte vil ha det litt lengre slik at

hun kan brette det opp - smak og behag - totalt forskjellige! :)

Håper dette hjalp litt til den som lurte. lykke til!

♥

Verdifull

Noen ting blir absolutt med verdifulle enn andre...

- disse putene er et eksempel på det.

♥♥♥

De er sydd sammen av hvert sitt teppe som aldri ble ferdige....

Det var Hilde som strikket dem, de var Hilde sine teppe-prosjekt.

Jeg har fulgt teppene siden de ble lagt opp som små og uskyldige masker.

Hilde sendte meg alltid bilder på mobilen underveis slik at jeg virkelig

fikk fulgt med, og jeg kjente fort igjen de forskjellige

prosjektene da jeg fikk se dem igjen.

♥

Mannen til Hilde mente at jeg skulle arve de... Den dagen jeg fikk disse teppene, alt garnet

og litt annet gjorde det vel egentlig ganske vondt innerst inne. Det var fortsatt så sårt og

vondt, jeg har brukt tid på å kunne gjøre noe med teppene, men i går var jeg klar.

Og teppene ble til to nye puter som nå står pent i den mørke sittebenken på

kjøkkenet - der skal de få stå en stund, jeg vil ikke ha de i sofaen ennå i

tilfelle en hund finner det for godt å legge seg på de - de er for fine!

♥

Jeg klarer faktisk å smile når jeg ser på de nå... - og jeg er heldig som

får lov til å se og ta på Hilde sitt arbeid hver dag om jeg vil.

Det er vel et litt lykkelig lite øyeblikk.... ♥

Stinemorklem

sjokoladebanan | hals

♥♥♥

Heklet hals i sjokoladebanan... - ja, det er det fargen heter, men selve garnet er big delight.

Litt tykkere enn vanlig delight fra drops så klart, et veldig passende garn til en hals.

Halsen heklet jeg i sommer mens vi kjørte bil hit og dit, bilder ble tatt en eller

annen gang, men så har jeg rett og slett glemt den litt.. ops! :)

Oppskriften finner du her

♥

Jeg må bare dele noe herlig med dere...

Matilde småkrangla litt med storesøstra si, det er jo helt vanlig i et hus med flere jenter.

Hun ble ganske så irritert og sa bestemt til meg at hun ville ha en ny Celine.

Jaha, svarer jeg... - skal jeg lage en ny en til deg da liksom.....

Matilde blir et stort smil: ja, kan du strikke en???

Jeg fikk latterkrampe! Strikking er løsninga

på det meste her i huset. ♥

Et lite skår i gleden var at dette er slike ting jeg alltid delte med Hilde, hun var så glad i

å høre slike historier og gullkorn fra ungene. Jeg tar meg selv i å være på vei til å

sende henne en melding, da kjenner jeg et lite stikk i hjertet, og jeg må igjen

bare innse at jeg ikke kan sende henne meldinger eller slikt lengre.

Det er sårt... -  det er vel slik det vil være en stund framover.

Stinemorklem

♥

Fredag

Så er det fredag igjen.... - dagen hvor uka ramler inn i en helg..

Kanskje en rolig helg, en jobbehelg, bort-å-reisehelg??

Min helg skal være preget av ro og harmoni

lykke ♥  det er godt å kjenne på den

rolige og gode følelsen. Jeg har det

jo bra tross alt.... ♥

Jeg har faktisk vært et skikkelig snev av husmor i dag - det er sjelden, så det var bare å

gripe sjansen med begge henda! Og det gjorde jeg! Nå er huset rent og pent

- en god start på helga, og jeg skal nyte det med god samvittighet.

I kveld har jeg surra rundt på you tube og hørt på musikk fra da jeg var i tenårene..

himmel! Nå følte jeg meg nesten litt gammel.... *kremt * Det var uansett

morsomt, og jeg ble full av både nye og gamle følelser og mange minner.

Denne fikk meg til å smile mens dansefoten våkna til liv... - jeg var ivrig på dansefronten

i tenårene fram til jeg ble gravid da jeg var 19 år. Vi var en dansegruppe som hadde

våre egne show og noen dansjobber rundt omkring. I en periode var vi kun to

som holdt liv i gruppa, og da endte vi opp i landsfinalen i Trondheim i

Ungdommens Kulturmønstring, det var moro gitt...

Så sett i gang... - kjenn på rytmene!

Dance Little Sister

Og med den sangtittelen... - hva passer vel bedre enn vår egen skjønne lillesøster ♥

All den omtanken dere viser meg er så fantastisk!

Jeg blir nesten litt tom for ord og veldig rørt.

Stinemorklem

♥

Nydelig i blått

Det var denne skappelgenseren da... Vel tross all omtale på godt og vondt den har fått så er det

en herlig variant av høstfavoritt! Jeg liker den, og jentene mine liker den... Denne gangen

var det Charlotte sin tur. Hun forelska seg i de blå nøstene faerytale som jeg hadde med

 hjem fra jobb i forrige uke. De var egentlig til meg, men så ble det en til henne først..

Jeg har irritert meg litt etter at jeg så fru Skappel avbildet med en svært lik genser før hun skulle ha designet

denne. Den er fryktelig lik, bare litt lengre, ,er vid og i rillestrikk. Det jeg syns er synd er hvorfor ikke si

hvor man fikk inspirasjonen fra? Inspirasjon er helt fantastisk, og vi blir alle inspirert - det er jo en

 herlig del av dette gamet. Ingen ville ha bitt hodet av henne hvis hun sa det.. Ville vi vel?

Og ingen hadde vel brydd seg hvis de ikke hadde begynt å selge kit til gensere.. - tror jeg.....

Her kommer tingen som virkelig irriterer meg - de skriver negativt om at garnbutikker og

produsenter kommer med alternativt garn til denne genseren.. - og at stakkars alle

strikkerne som fortjener garnet som de har brukt til sin orginal. *stønn*  Altså

derfor selger de sine garnkit.. MEN.... Jeg så bilder av disse kitene, og der

har de byttet ut tynn alpakka (som de brukte fra starten av) til inka

 Dette er vel fordi de ikke får tak i eller får lov å selge tynn alpakka

- uansett så går de vel på en måte mot seg selv på et vis..

Og det fins mange garnalternatider å strikke denne genseren i. I butikken har vi solgt

mange forskjellige kombinasjoner - det gjør den mer kreativt og personlig syns jeg!

✿

Jeg syns hele greia er litt teit og litt synd for selve ideen er fantastisk!

Oppskriften er enkel slik at alle kan strikke den. Vi får så mange innom butikken som

ønsker å blåse støv av strikkekunnskapene sine, det er lenge siden de har strikket,

men nå ønsker de å begynne igjen - det er supert! Jeg blir glad av å høre dette!

Så pyttsann... - strikk i vei og nyt det!

Charlotte sin variant i herlig blå er strikket i faerytale og tynn alpakka

- absolutt min favoritt av garn! Og helt supert til denne genseren.

✿

Til denne la jeg opp 60 masker, hun ville ha den litt kortere så på ryggen er det 45 riller

før felling. Felling for hals på fronten ble gjort etter 40 riller, så felling til hals på hver

side 2-3 ggr. På ermene la jeg opp 34 masker, jeg begynte å øke etter vrangbord

og 8 riller, økte hver 4.rille 6 ggr til 46 masker. Felte av etter 42 riller - det ble

nok litt langt siden oppbretten ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, men pytt..

De to blåfargene jeg har brukt til denne genseren er 

faerytale nr 735 og tynn alpakka nr 177

✿

Her går dagene videre og blir til en uke... det er en uke siden sorgen satt så hardt i meg

at jeg ikke klarte å puste, det er heldigvis lettere nå. En fot foran den andre, og

livet går videre! Nå kan jeg klare å smile litt når tanken flyr til gode minner

og herlige stunder - glemme gjør man aldri, og godt er det.

Jeg vil igjen sende dere alle en god klem - dere er supre!

Takk for at dere følger meg og legger igjen så gode kommentarer.

Stinemorklem

De små øyeblikkene

Celine ♥  Matilde ♥  Charlotte

Jeg kjenner at jeg klarer å puste roligere i dag, jeg har klart å sette pris på det som skjer rundt meg.

Det er ingen tvil om at jeg har vært i en boble de siste dagene, følelsene har vært helt numne

- akkurat som at de ikke ville virke, ikke ville føle noe annet enn bunnløs sorg.

Jeg har kun gjort det mest nødvendige - handle mat, kjøre lillemor i barnehagen, mate hunder osv.

Ikke noe annet, ingen trening, heldigvis har jeg hatt jobbefri.. - skulle vært på utstilling med

salukigutta i dag, men det føltes absolutt ikke viktig! Det kommer nok av muligheter der

framover. Så da kan man lure på hva Stinemor egentlig gjør om dagen.....

Jo, hun strikker... - og strikker og strikker.. Det er ren terapi!

Vel, ingen av oss har vel noen gang tvilt på det, men nå fikk jeg virkelig satt det på prøve.

Tankene mine får en liten hvile, og jeg finner en ro som er helt nydelig. Samtidig føler

jeg meg nærmere Hilde også - jeg strikker meg til himmelen... ♥

Ved hjelp av Pickles og en sønn som var en smule spent kom jeg meg ut av huset i dag...

Det siste strikkeprosjektet mitt for Pickles var ferdig - det var tid for fotoshoot.

Jeg hadde en plan for bildene så vi dro. Uheldigvis var det mange folk der

så bildene ble ikke tatt akkurat der jeg hadde tenkt, men jeg tror de

ble bra allikevel. Markus stod modell for mamma'n sin ♥

 - de kommer snart....

 Jentene kosa seg mens de ventet... Jeg fikk frisk høstluft i lungene og kjente at kroppen klarte å nyte det.

Det gjorde godt! Savnet ville jeg ha med meg i lang tid, men det kan gjøre godt å komme ut av den

tyngste sorgen - den som griper hardt i deg og ikke vil slippe... Jeg trenger å gå noen små skritt

bort fra den, riste den litt av meg og bli klar for en ny uke. Jeg skal jobbe tirsdag og onsdag,

 og jeg kan jo ikke gå rundt der og være like fjern.. Et bein foran det andre ♥

Ta godt vare på de små øyeblikkene!

- det har jeg gjort i dag ♥

Stinemorklem

Ord

Tusen takk for alle varme ord fra dere ♥

Jeg leser hvert eneste ord, de kryper inn i hjertet mitt og de varmer det ord for ord....

Jeg bruker nå både bloggen og dere som en del av min sorgprosess - det gjør

godt å skrive ned tankene, overføre de til ord som jeg kan se..

Dagene går visst videre selvom det føles som at tiden står stille inni hjertet mitt.....

Jeg har en bomullsaktig stillhet i hodet, det føles som at beina mine går på skyer.

Savnet er så sårt, men allikevel føler jeg en sterk nærhet av Hilde ♥

Er du med meg uansett min kjære venn... ?

Både Nina og jeg (en annen av Hilde sine flotte hundevenner) har sendt

de vise ordene til Winnie The Pooh  til Hilde den siste tiden...

Derfor er de her også, det passer så godt!

♥

På facebook i dag tidlig var det en som la ut en sang for å hedre Hilde.

Hilde var virkelig godt kjent i hundemiljøet for rasen bearded collie i Norge, Sverige,

England, USA.. - ja nesten overalt.. Støtten rundt Hilde har vært stor mens hun

var syk, det var rørende å se hvordan mennesker fra hele verden samlet seg

rundt henne - på den måten er facebook fascinerende!

♥

Sangen traff meg rett i hjertet, så jeg vil dele den med dere

Only The Good One Die Young

Stinemorklem

♥

Den tunge og vonde sorgen

Sorgen er så fryktelig tung... - det gjør vondt i hjertet, tårene triller...

♥

Jeg har skrevet om mine venner i hundemiljøet som har kjempet kampen mot kreft

- dessverre har de alle tapt denne kampen.....

I går kveld døde min herlige Hilde - vi mistet en kjær, omsorgsfull og fantastisk venn mens himmelen

 fikk en nydelig stjerne. Savnet er dypt, det gjør vondt å puste, kroppen skjelver og jeg vet ikke helt

hvilket ben jeg skal sette ned først. Hilde var den jeg alltid snudde meg til, selv da hun var veldig

dårlig viste hun meg alltid den største omsorgen hun hadde. Jeg ser på meg selv som heldig

som  har fått oppleve denne omsorgen - jeg vet hvor mye jeg betydde for henne, og jeg

vet at hunvisste hvor viktig hun var og fortsatt er for meg! Når jeg kjenner godt etter

kan jeg fortsatt  fortsatt kjenne en varm og støttende hånd på armen

- du var alltid der Hildemin !

♥

Jeg følte på meg i går morges at noe ikke stemte, og jeg følte at Hilde hadde det ekstra tungt.

Ikke hadde hun svart på den meldinga jeg sendte henne dagen før heller, jeg sendte henne ofte en

 klem pr sms slik at hun så og visste at jeg tenkte litt ekstra på henne. Jeg sendte enda en til henne

 før jeg gikk på jobb i går. Da jeg gikk fra jobb var planen min å dra tilbake et par timer etterpå

fordi vi skulle ha strikkecafè der, og jeg tenkte at nå skulle jeg endelig sjekke hvordan det

 var slik at jeg kunne fortelle Hilde om det og at hun kunne bli med neste gang for da

var hun sikkert i bedre form..... - det skjedde aldri! Da jeg kom jeg fikk jeg

den tunge beskjeden mannen min hadde gått og båret på i flere timer

allerede.. - slutten var nær...

♥

Vi fikk noen tøffe timer i går da beskjeden kom om at det kun stod om kort tid igjen,

 jeg gikk rundt i et tom tåke frem til klokken ti i går kveld da den tunge beskjeden kom.

- klokken 21.29 var Hilde sin reise over, himmelen fikk en vakker og sterk stjerne

Vi misten en nær og kjær venn

 Tårene tok aldri slutt.. - jeg sovnet utmattet mens tårene fortsatt var våte.

 I tre små korte sekunder da jeg våknet i morges virket alt som før,

men så kom realiteten raskt og slo meg i bakhodet.

♥

Tanken på at jeg aldri mer får høre deg le, se deg smile, få en varm klem eller en nydelig melding er

ubeskrivelig vond. Jeg tar hele tiden opp telefonen, men må bare legge den ned igjen...

- du er ikke lenger i andre enden....

Det var fryktelig tungt å gi ungene denne beskjeden, de elsker snilletante Hilde - de savner deg veldig!

Mammahjerte mitt gråter for dem, de har igjen måtte takle at en som betydde mye for dem er borte.

 Hilde var og vil alltid være ekstra spesiell for dem, hun fikk dem alltid til å le trillende latter, de

 ble tullete og fnisete. Hilde elsket å erte de, men samtidig var de nære samtalene viktige.

Jeg er så takknemlig for at de fikk lære henne å kjenne, at de fikk oppleve og

kjenne på den omsorgen og kjærligheten hun ga dem.

♥

Hilde og jeg har hatt mye felles, vi var like på mange områder - kjemien mellom oss var der

ved første møte! Og jeg ble raskt omtalt av henne som hennes lillesøster og hun min

storesøster - og hun var til tider en storesøster med hønemor-tendenser.

Strikking og garn har vært viktig for oss begge og er en ting som har knyttet oss sterkt sammen.

Jeg har ikke tall over hvor mange ganger vi møttes til lunsj og en tur innom garnbutikken

hvor vi satt i timesvis og koste oss med nye farger og inspirasjon. Det er i denne

butikken jeg jobber nå, så på et vis så er hun med meg på jobb også.

♥

Jeg vil savne deg så dypt og inderlig.. - en dag vil jeg kanskje godta at du er borte,

men akkurat nå føles den tanken altfor vond til å innse....



Stinemor

♥

* ..dette er et personlig innlegg full av mine tanker om min sorg - det føles litt godt å skrive det ned.

På et vis tror jeg hun leser det... Takk for at jeg kan dele mine tanker med dere.. *

♥♥♥

Mormor

 Noen dager tenker man litt ekstra - i dag er en slik dag....

Det er et år siden min kjære mormor dødeღ

Et år siden vi satt her på østlandet bekymret og frustrert over avstanden til sunnmøre. Det la en ekstra tyngde på alle tanker at vi var så mange timer unna mormor når hun ble dårligere og dårligere. Men ikke mamma, søstra mi eller jeg trengte mye tenketid, valget er enkelt og ingen tid kunne mistes. Man vet aldri hvor lang tid man har før slutten kommer, og tanken på å ikke se henne en siste gang var utenkelig.

Matilde var mye dårlig på denne tiden i fjor og hadde hatt høy feber i flere dager som ikke ville ned. Det bekymret meg veldig - tanken på å dra fra et sykt barn gjorde det vanskelig for meg. Jeg er nok litt hønemor på det området :) men kvelden før fikk vi endelig svar på hvorfor hun var så dårlig og medisin mot en halsbetennelse. Dermed fikk vi heldigvis ned feberen før jeg skulle dra neste dag, og jeg kunne fokusere kun på mormorღ

 Vi kom opp seint fredag og rakk et besøk hos mormor før vi måtte rekke siste ferje fra Brattvåg til Fjørtofta. Det var mørkt som svarte natta ute på havet - alt føltes ekstra stille. På lørdag dro vi tilbake til mormor for å være hos henne
noen timer, forandringen fra kvelden før var merkbar - tiden krympet inn...
Det å si farvel ble fylt av usikkerhet - var dette for siste gang?

Søndagen tusla søstra mi og jeg rundt på øya, behovet for å gjøre noe normalt var der.. Det var andre som dro til mormor den dagen. Kvelden ble tung, alle skulle hjem dagen etter - suget i magen fortalte meg at vi kunne ikke dra. Tanken på at mormor skulle dø alene ble intens, den gjorde meg kald innvending. Ingen fortjener å dø uten sine nærmeste rundt seg

- vi kunne ikke dra. Mamma tenkte det sammen, de andre måtte rekke fly mandag morgen. Vi pakka og dro som planlagt med ferja fra øya, selvom ingen sa noe så visste vi nok at vi ikke kom til å kjøre hjem den dagen. Mormor var merkbart dårligere - pusten hennes var så tung og man fikk en følelse av at mormor sin sjel var på vei bort. Det var en påkjenning

å sitte ved siden av henne, det var tøft å holde den kalde hånden hennes og høre pusten slite. Jeg ble sliten langt inn i kroppen. Vi ga hverandre noen pauser - litt tid for å puste ut. Min søster og jeg kom inn døra rett før mormor sitt siste pust - jeg stod ved enden av senga, så rett på henne, holdt selv pusten og bare ventet...  - ventet.... Mormor pustet aldri igjen, hennes ferd var over og nå kunne hun hvileღ Jeg er så takknemlig for at vi var hos henne.

Det er vondt å se et menneske dø, jeg slet lenge etterpå med disse bildene i hodet mitt... - det ble vanskelig å huske noe annet. Det ble vanskelig å huske min livlige, lattermilde og gode mormor som ertet meg med kjærlighet. Men etter en stund klarte jeg å huske de gode minnene, de gode stundene... Alle de gangene jeg satt på kjøkkenbenken mens mormor bakte brød eller lagde verdens beste kokosbollerღ

 

Slik velger jeg å huske min mormor - full av latter og livsglede!ღ

Jeg er 17-18 år på bildet, kun en ungfole :) - lenge siden...

Men et kjært minneღ



HOME is where the heart is

En rolig lørdag hjemme.... - det er godt innimellom♥

Planen min var egentlig å trene tidlig i dag, men da jeg stod opp med tett nese og vatt i hodet

droppa jeg det. Egentlig så er jeg nesten litt irritert for jeg er ikke ordentlig forkjøla,

men fryktelig pjusk og sliten. Noen ganger kan det være like greit å bli

skikkelig forkjøla slik at det går over fort... Men jeg har ikke noe

å syte for - dette går over og alt er bra igjen!

Jeg har to fantastiske mennesker nær meg som nå begge er syke, alvorlig syke. Jeg skal ikke

utlevere noen av dem her - det er ikke min oppgave, men ønsket om å kunne trylle har

aldri vært så stort som nå! Jeg sende varme tanker daglig, og jeg tror at så lenge

man har håp og tro på mirakler så kan de skje! ♥

I den flotte bloggen Kvardagslykke så jeg en flott setning og den traff meg midt i hjertet

- miracles happen to those who believe in them - jeg tror!

♥♥♥

Så må jeg få lov til å takke alle dere som legger igjen så koselige kommentarer om

oppskriftene mine! Ikke er de banebrytende eller oppsiktsvekkende fabulous,

men det er utrolig koselig å dele noe når man får slike tilbakemeldinger!

Nye følgere har også kommet til - velkommen til dere!

Gi inspirasjon og få inspirasjon - det er meninga med å blogge!

ha en fin lørdagskveld!

 

Tankefull....

Det er ikke bare Matilde som grubler litt om dagen... - i hodet mitt surrer det mye rundt nå, både på godt og vondt.. Seint i går kveld var jeg innom bloggen dagdrømmeren - det hun skrev fikk meg nesten til å gråte... Det var vakkert, viktig og traff meg rett i hjertet. Jeg koser meg hver gang jeg besøker henne
 - denne bloggen er det virkelig verdt å besøke! ♥

Hun skriver så vakkert, og denne setningen beskriver så godt hvordan mitt liv har vært den siste tiden:
 "jeg har levd og  lever ennå saktere enn gjennomsnittskvinnen" ♥  Jeg føler ikke at jeg har den samme energien som gjennomsnittskvinnen - jeg prøvde til og med å forklare det til en mann på Nav.
jada, jeg vet at det var en smule optimistisk! Men det som er en god dag for meg er en middels dag for
den normale kvinnen, selvsagt er hun sliten også til tider. Men et overtall av mine dager er preget av mindre energi, jeg er trøttere og mangel på den gode søvn merkes godt både psykisk og fysisk.

Noen dager er alt så tungt... De siste to årene  har jeg følt at jeg har sittet utenfor og titter på livet som
flyr meg forbi.. Det er en fæl følelse å føle at man ikke deltar i livet! Den følelsen er vond... For to år siden skjønte jeg at de små tingene var aller viktigst, og at jeg måtte slutte å kreve så mye av meg selv. Jeg blir ingen god mor for mine egne barn hvis jeg ikke tar hånd om meg selv. Jeg prøvde å riste av meg den værste samvittigheten og kravene jeg stilte meg selv - som en vrangforestilling følte og trodde jeg at alle andre krevde det samme av meg..... Det er først nå at jeg klarer å leve ut denne logikken! Det er først nå at jeg skjønner at det ikke er alle andre som forventer dette av meg, det er mitt eget press. Det er først nå at jeg klarer å sette ord på de tingene jeg føler inni meg og det jeg trenger av verden rundt meg. Det er først nå jeg klarer å forklare mannen hvorfor hus og andre hverdagsting blir forsømt selvom jeg er hjemme. Grunnen er såre enkel, men kanskje ikke for en mann som faktisk ikke er så god til å lese sin kones tanker.... Min prioritet er mine barn, jeg vil at de skal ha gode minner selvom mamma'n ikke fungerer som alle andre mamma'er gjør hele tiden. Dermed blir de små øyeblikkene enda mer viktig! En liten stund i sofa'n med barnetv på, mamma'n under et teppe med ungene tett inntil blir en god stund selvom mor er sliten og dupper av litt. Jeg håper og tror at ungene setter pris på nærheten og at vi er tilstede for hverandre.♥  Da blir ikke oppvasken eller en full søppelbøtte så viktig lenger.

Men det måtte en ny klarhet i mitt eget hode før jeg kunne si dette på en fornuftig måte til mannen, og han skjønte jo selvsagt det. En god forklaring og kommunikasjon er viktig, og den mest positive ettervirkningen for meg var at min konstante dårlige samvittighet forsvant som dugg for solen! ♥
Det betyr ikke at jeg skal utnytte all tid på sofaen, men jeg klarer å slappe av når det trengs.....
- en fantastisk følelse! Så lite, så enkelt!

Tiden er inne for små skritt framover ♥ Valget jeg tok i slutten av september har gjort flere små underverker. Det er ingen tvil om at jeg var klar for litt hjelp til opprydding - for jeg merket fort forandringene i meg. Jeg merker at den gamle Stine kommer snikende, humøret stiger og jeg klarer å kvitte meg med det negative mye raskere enn før. Det er viktig å prioritere, man trenger ikke å henge seg opp i alle små bagateller - jeg orker, ei heller vil jeg krangle med unger og mann om små uviktige greier.. Hurra for gode valg! Jeg har til og meg begynt å trene igjen, jeg trente styrke flere dager i uka før i tiden - da jeg var ung :) Jeg har lenge tenkt at jeg burde, men det var så vanskelig å tenke tanken på at jeg skulle gå inn døra på et treningssenter igjen. Heldigvis har disse dumme tankene forsvunnet fra mitt lille hode, og jeg startet i forrige uke. Nå kommer den gode følelsen snikende, så dette var enda et godt valg. ♥

Denne dagen, denne datoen... 18.november - er ganske spesiell for meg, og den ble ganske spesiell i år også... For 27 år siden, altså i 1984 ble Ruby født ♥ Hun var en vakker berner sennenhund som kom til min familie da jeg var 8 år. Ruby ble min beste venn og minnene er mange! Hun ble dessverre ikke så gammel og mistet livet til kreften da hun var kun 7 år gammel. Jeg husker den dagen fortsatt veldig sterkt...
Noen hunder sitter fast i sjelen og hjertet for alltid på en måte som nesten er uforklarlig
- du er fortsatt savnet, kjære Ruby! ♥

Som sagt ble denne datoen i år også en dag jeg vil huske... - hadde noen sagt til meg for noen måneder hva jeg skulle gjøre i dag, så hadde jeg fått meg en god latter! Små terskler er til for å tråkkes over, eller noe sånt... Om litt så skal jeg fortelle hva jeg har gjort..

nyt de små øyeblikkene!