Tankefull....

Det er ikke bare Matilde som grubler litt om dagen... - i hodet mitt surrer det mye rundt nå, både på godt og vondt.. Seint i går kveld var jeg innom bloggen dagdrømmeren - det hun skrev fikk meg nesten til å gråte... Det var vakkert, viktig og traff meg rett i hjertet. Jeg koser meg hver gang jeg besøker henne
 - denne bloggen er det virkelig verdt å besøke! ♥

Hun skriver så vakkert, og denne setningen beskriver så godt hvordan mitt liv har vært den siste tiden:
 "jeg har levd og  lever ennå saktere enn gjennomsnittskvinnen" ♥  Jeg føler ikke at jeg har den samme energien som gjennomsnittskvinnen - jeg prøvde til og med å forklare det til en mann på Nav.
jada, jeg vet at det var en smule optimistisk! Men det som er en god dag for meg er en middels dag for
den normale kvinnen, selvsagt er hun sliten også til tider. Men et overtall av mine dager er preget av mindre energi, jeg er trøttere og mangel på den gode søvn merkes godt både psykisk og fysisk.

Noen dager er alt så tungt... De siste to årene  har jeg følt at jeg har sittet utenfor og titter på livet som
flyr meg forbi.. Det er en fæl følelse å føle at man ikke deltar i livet! Den følelsen er vond... For to år siden skjønte jeg at de små tingene var aller viktigst, og at jeg måtte slutte å kreve så mye av meg selv. Jeg blir ingen god mor for mine egne barn hvis jeg ikke tar hånd om meg selv. Jeg prøvde å riste av meg den værste samvittigheten og kravene jeg stilte meg selv - som en vrangforestilling følte og trodde jeg at alle andre krevde det samme av meg..... Det er først nå at jeg klarer å leve ut denne logikken! Det er først nå at jeg skjønner at det ikke er alle andre som forventer dette av meg, det er mitt eget press. Det er først nå at jeg klarer å sette ord på de tingene jeg føler inni meg og det jeg trenger av verden rundt meg. Det er først nå jeg klarer å forklare mannen hvorfor hus og andre hverdagsting blir forsømt selvom jeg er hjemme. Grunnen er såre enkel, men kanskje ikke for en mann som faktisk ikke er så god til å lese sin kones tanker.... Min prioritet er mine barn, jeg vil at de skal ha gode minner selvom mamma'n ikke fungerer som alle andre mamma'er gjør hele tiden. Dermed blir de små øyeblikkene enda mer viktig! En liten stund i sofa'n med barnetv på, mamma'n under et teppe med ungene tett inntil blir en god stund selvom mor er sliten og dupper av litt. Jeg håper og tror at ungene setter pris på nærheten og at vi er tilstede for hverandre.♥  Da blir ikke oppvasken eller en full søppelbøtte så viktig lenger.

Men det måtte en ny klarhet i mitt eget hode før jeg kunne si dette på en fornuftig måte til mannen, og han skjønte jo selvsagt det. En god forklaring og kommunikasjon er viktig, og den mest positive ettervirkningen for meg var at min konstante dårlige samvittighet forsvant som dugg for solen! ♥
Det betyr ikke at jeg skal utnytte all tid på sofaen, men jeg klarer å slappe av når det trengs.....
- en fantastisk følelse! Så lite, så enkelt!

Tiden er inne for små skritt framover ♥ Valget jeg tok i slutten av september har gjort flere små underverker. Det er ingen tvil om at jeg var klar for litt hjelp til opprydding - for jeg merket fort forandringene i meg. Jeg merker at den gamle Stine kommer snikende, humøret stiger og jeg klarer å kvitte meg med det negative mye raskere enn før. Det er viktig å prioritere, man trenger ikke å henge seg opp i alle små bagateller - jeg orker, ei heller vil jeg krangle med unger og mann om små uviktige greier.. Hurra for gode valg! Jeg har til og meg begynt å trene igjen, jeg trente styrke flere dager i uka før i tiden - da jeg var ung :) Jeg har lenge tenkt at jeg burde, men det var så vanskelig å tenke tanken på at jeg skulle gå inn døra på et treningssenter igjen. Heldigvis har disse dumme tankene forsvunnet fra mitt lille hode, og jeg startet i forrige uke. Nå kommer den gode følelsen snikende, så dette var enda et godt valg. ♥

Denne dagen, denne datoen... 18.november - er ganske spesiell for meg, og den ble ganske spesiell i år også... For 27 år siden, altså i 1984 ble Ruby født ♥ Hun var en vakker berner sennenhund som kom til min familie da jeg var 8 år. Ruby ble min beste venn og minnene er mange! Hun ble dessverre ikke så gammel og mistet livet til kreften da hun var kun 7 år gammel. Jeg husker den dagen fortsatt veldig sterkt...
Noen hunder sitter fast i sjelen og hjertet for alltid på en måte som nesten er uforklarlig
- du er fortsatt savnet, kjære Ruby! ♥

Som sagt ble denne datoen i år også en dag jeg vil huske... - hadde noen sagt til meg for noen måneder hva jeg skulle gjøre i dag, så hadde jeg fått meg en god latter! Små terskler er til for å tråkkes over, eller noe sånt... Om litt så skal jeg fortelle hva jeg har gjort..

nyt de små øyeblikkene!