❤ tusen takk ❤

Jeg var ikke innom bloggen min i går kveld - jeg trengte litt avstand fra alle tankene som kom ut gjennom
tastene. Tid til å bearbeide dem, jeg følte virkelig en slags lettelse i går kveld.. - et pusterom. Etter å ha
pratet med en god venninne så fikk jeg satt enda flere tanker på plass. Først og fremst så er det en
selv som kan ta vare på seg selv! Ingen kan ta bedre vare på meg enn meg... Jeg er ikke
alltid like flink. ;) Mange får vel ofte den tanken at man ikke har lov til å sette seg selv
høyt opp på lista. Man er først mor, kone, søster, venninne, datter, kollega osv.
❤

Jeg må innrømme at jeg var ganske spent på reaksjonene på det jeg skrev i går, at jeg utleverte mine tanker på den måten. Ikke var jeg sikker på at det skulle komme noen reaksjoner i det hele tatt heller.... ;)

Jeg er full av gode følelser etter å ha lest kommentarene i dag - dette betyr masse for meg!

Dette varmer mitt hjerte og gir meg en ny form for energi.

tusen, tusen takk!!

❤

Må jo innrømme at jeg gråt en skvett også, full av følelser - gode følelser. Det ble skrevet mange gode 

og viktige ord, og jeg fikk en tankevekker. Jeg har slitt med dette i tjue år, det er faktisk lenge. Men det

er vel egentlig ikke før nå at jeg godtar det. Nå meldte jeg meg inn i foreningen, og da er det akkurat

som at jeg tar det mer seriøst, mer alvorlig... Virker jo nesten litt rart siden jeg har levd med det

 så lenge, men nå skal jeg bli mer kjent med sykdommen slik at jeg slipper de redslene jeg har 

hatt - for de er vonde og skremmende. I vår slo jeg ut på revmatisme prøvene, disse kan

gå opp og ned i mange år før de slår ut ordentlig - men det er et lite tegn for meg at

jeg aldri helt blir kvitt dette, derfor er det viktig å spille på lag med sykdommen.

Finne de meste løsningene for at jeg skal fungere best mulig!

Jeg føler meg klar til å tenke framover nå ;)

❤

Alle klemmene varmer og løfter humøret opp! Slike klemmer er herlige selvom de flyr rundt i bloggverden.

Også en vestlandsklem også da... - når dagene er harde så lengter jeg tilbake til sunnmøre!

Merkelig, men sånn er det ;) hjem er alltid hjem

- uansett hvor man er!

❤

Jeg har lært og innsett noe viktig det siste året, og det er at det er de små øyeblikkene som teller,

derfor lagde jeg denne for en stund siden og satte den inne her på bloggen min.

En slags påminnelse på hva som er viktig!

De små øyeblikkene er når jeg ser på markus som har blitt så stor, og jeg ser hvilken flott tenåring han er, all den omsorgen han har for sine søstre. Smilet som glimter når han syns mora har merkelige ideer om

hva som skal gjøres i huset. Det er når celine fniser fordi hun har hatt en super kveld på juniordisco,

det er den spontane latteren når det skjer artige ting rundt henne - spesiellt hvis mamma'n mister

en potet i vannglasset sitt. Det er når charlotte får latterutbrudd når vi innser at hun har lurt

oss igjen ved å gjemme seg i stolen når vi tror hun er på do, det er hennes glede ved å

hjelpe til.. som f.eks å finne en stor kvist ute som mor trenger til noe artig. Det er

matilde sin glede ved å klare å tisse på do helt alene, det er når hun kryper

opp på fanget og forteller fra hele sitt hjerte at du er mamma'n hennes

og hun er så glad i deg. Det er gleden over at barna ønsker å dele

sine tanker og følelser med deg, de åpner sine hjerter.

Det er de viktige små øyeblikkene

- de gode opplevelsen!!

❤ håper vi alle klarer å sette pris på de små øyeblikkene ❤

Jeg hadde egentlig tenkt å slenge inne bilder i dag av lua jeg ble ferdig med i går,

det var en prøvelue - ikke pauselue ;) Jeg skulle nemlig teste ut et mønster

jeg fant med flammer, tenkte muligens det kunne bli julegave til en gutt.

Mannen mente at jeg burde teste det ut på en lue til han, så da

gjorde jeg det. Han fikk prøve den i går, men jeg tenkte at

jeg skulle dampe den litt og ta bilder av den. Men den

er bortevekk, kanskje mannen dro den nedover

øra da han føyk ut av huset før 6 i morges?

Det er jo kaldt så tildig. Jeg får heller

ta bilder av den i kveld.

klem

- stinemor -